søndag 31. oktober 2010

Halloween



Halloween er en ganske ny tradisjon i Norge. Men for barna våre er det den naturligste ting i verden at de skal kle seg ut og ringe på hos andre for å rope "Knask eller knep". De har ventet og ventet, og i kveld var det ENDELIG kvelden. I tillegg har vi fått med oss en Halloweenkonsert der storesøster var med og spilte, til stor glede for hele familien. Ganske flott med musikk som setter ramme rundt kvelden.

Velkommen hjem til oss! 

Vel hjemme har gresskaret fått stå i vinduet og ønsket alle barn i ulike kostymer velkommen til å ringe på. Og jentene har selvfølgelig gått rundt og fått fylt opp sine egne bøtter!

Ha en fin Halloween!  Og hør på halloween-sangen på Spotify
De Dresserte Elger – Halloween

onsdag 27. oktober 2010

Stille morgen...

 Skal jobbe sent i dag. Har akkurat hatt noen eksklusive morgentimer helt alene, hjemme. Eneste selskap er en doven katt. Hørt på regnet som pisker mot vinduet og tatt meg tid til å bare slappe litt av. Klesvasken ble ikke brettet sammen. Alt det andre som jeg også burde gjort må vente litt.
Det blir gjort. Bare ikke akkurat nå. Måtte bare puste ut litt.

torsdag 21. oktober 2010

Hvor lang tid skal det ta, liksom...?

Var en av mange tanker som gikk gjennom mitt noe bomullsaktige hode på tirsdag. Et møte på jobben i et annet land førte til kansellerte fly, ombooking, bytting av fly pga hydraulikkproblemer, med påfølgende forsinkelser som gjorde at vi mistet neste fly, som gjorde at jeg mistet reisefølget mitt der fordi vi var booket inn på hvert vårt fly videre. Mitt neste fly ble forsinket og jeg mistet enda et fly og fikk den store gleden av å befinne meg på et hotellrom i fire timer før jeg igjen sto opp og på nytt sto i en kø for å komme meg nærmere målet. Jeg kom fram til slutt. Det tok 24 timer. 24 timer uten få gjort noe som helst fornuftig. Fordi jeg ikke har for vane å sitte alene på flyplasser. Fordi jeg ikke har for vane å tro at ting skal gå så innmari feil. Fordi jeg slett ikke var forberedt på den ventemodusen jeg gikk inn i. Forresten så kom bagasjen min fram til målet med en gang ogtilfeldigvis sto reisefølget mitt ved bagasjebåndet og kunne ta den med til meg. Men jeg så altså ikke noe til den før dagen etter.

Møtet er snart over. Vi skal hjem igjen i morgen. Jeg gjør som Pollyanna og regner med at dette går fint. Selv om jeg vet at det kan bli helt feil. Men det vil jeg helst ikke tenke på!

Og jeg reiste med SAS. På flyene har de klistret opp fine lapper med at de er veldig punktlige. Jeg vet nå ikke jeg....

mandag 18. oktober 2010

Dagens lureste...

...smil kom nok fra Lillesøster da Pappa kom inn døra hjemme hos Farmor for å hente henne og han som tøysepappaen han er spør henne - på engelsk:
"Hello, how are you?"  Hvorpå hun svarer: 
"I'm fine, thanks!". Og legger til:
"I can speak english!"



6 år og nettopp blitt skolejente! Det må bli noe stort av den ungen!

lørdag 16. oktober 2010

Nye tider - eller noe midt i mellom.

(Noe å drive med i helgen....)
Det er noe som skjer sånn i midten av oktober, sånn etter høstferien. Sommerfølelsen slipper fullstendig taket og det er skikkelig midt på høsten. Alt som har bidratt til moro og hygge det siste halve året skal ryddes bort og gi plass til andre nødvendigheter. Trampoline og hagemøbler skal stables bort og om ikke lenge er det ski og akebrett som kommer til å fylle opp plassen utenfor huset. Raka brukes flittig for å samle sammen alt løvet. Snart er det snøskuffa som skal stilles fram.

Det er fortsatt akkurat passe lenge igjen til jul. Det er ikke noe som haster, men det er ikke så mange uker til igjen heller. Favorittseriene har gjerne kommet fram til fjorårets thanksgiving og juleepisoder på denne tiden (sist uke: Greys Anatomy, En moderne familie og How i Met Your Mother). Julevarene er stilt ut i butikken, men enn så lenge velger vi å overse det. Her er interessen langt større for at det er Halloween om to uker.

Det blir kaldere i huset. Det er lenge siden vi brukte ekstra varmekilder. Og hvordan var det nå, kjøpte vi ny vifteovn i fjor eller var det bare noe vi snakket om?  Hvor var det nå vi satte cherroxene som var så store men som nå passer?


Det er egentlig en fin tid dette også. Fargene er på sitt sterkeste og vi kan gå ut og nyte dem. Eller jeg kan snike meg opp før resten av familien og sette meg godt til rette i hjørnet og titte ut på rimfrosne trær og tak mens jeg koser meg med kaffen og boka mi en lørdagsmorgen. 

mandag 4. oktober 2010

Regn, regn...

Helgen ble fin. Fredagskvelden vellykket. Lørdagen fyllt opp med praktiske gjøremål og søndagen var vi på tur til Losy igjen, denne gangen sammen med family one (når vi var på ferie i sommer ble de stadig omtalt som family number one ved restauranter m.m.). Sist vi var der var været fantastisk, og jentene badet ute for siste gang i år. Men jammen ble vi våte i går og. Det skal sies - det regnet ikke så mye sånn helt i begynnelsen av turen. Men vi gjorde som planlagt og grillet pølser med pinnebrød rundt og drakk varm drikke mens vi sto under trærne for å unngå å bli våt helt inntil huden. Det hjalp mest for de som var best kledt - barna. Tross dette var Lillesøster tindrende klar på at så fin burde alle dager være!

søndag 3. oktober 2010

Fnis

Det er når datteren din på ni år spør om hun kan få gi gjestene sine Vitaminbjørner fordi hun har lyst til å by dem på noe godis at du skjønner at datteren din er bittelitt nerd....

fredag 1. oktober 2010

Vennskap

Endelig er det fredag, endelig er det helg. En rolig fredagskveld....eller ikke?

Evig vennskap: For øyeblikket pakker storesøster gymbagen, for hun skal overnatte hos barnehagevenninna si. Det er neste fem år siden de gikk sammen i barnehagen. De går på hver sin skole nå. De er fortsatt bestevenninner. Storesøster gleder seg.


Nytt vennskap: Lillesøster får straks besøk av en klassevenninne. Som hun gikk sammen med i barnehagen, men ikke lekte med da. Men som hun er venner med nå. De får nok en fin kveld de to også.

Gammelt vennskap: Selv skal jeg møte venninner fra langt tilbake i tid. Som jeg ikke ser så mye til lengre. Men som var de viktigste i livet mitt da vi bodde i samme hybelhus og studerte sammen, som var der da jeg møtte mannen i mitt liv. Vi mistet kontakten etter hvert.  avstanden ble for lang. Tiden ble for knapp. Ved hjelp av FB og tilfeldige møter skal vi sees igjen nå. Jeg tror jeg har en fin kveld foran meg.