mandag 29. juni 2009

Michael



Mye er sagt og skrevet om Michael Jackson de siste dagene. Kommentarer som "han er soundtracket til vårt liv" er helt på sin plass, få artister har til de grader vært så tydelig til stede gjennom hele oppveksten og voksenlivet for dagens 20-30 og 40-åringer som han. For meg er den sterkeste konkurrenten Madonna, det må jeg si! Og henne skal jeg se om en måneds tid!

Men da jeg hørte en Amerikansk turist i 60-årene bli intervjuet på P3 og si om godeste Michael "Easy come, easy go", da ble jeg rimelig himmelfallen. Han var nok ikke særlig opptatt av musikk den fyren. For jeg tror faktisk ikke det er noen det utrykket passer dårligere på enn Michael Jackson! Han var jo ikke gamle karen da han sang "I want You back"!

lørdag 27. juni 2009

I pose og sekk

Man kan faktisk sitte ute en hel kveld og nyte sommerNorge (og rosévin) samtidig som man ser en film! "Kveldsverandaen" har blitt flittig benyttet den siste uka og vi har ikke sett tv, men i kveld ville vi se film. Men man kan jo ikke gå inn og sette seg en slik fantastisk kveld! Vi har en kombinert tv/dvd-spiller, denne var helt perfekt å trille ut i kveld. Som dere ser har vi fine tv-stoler oppe på verandaen, og det ble faktisk ganske så bra det hele!
Filmen vi så var "Rachels wedding" - jeg trodde dette var en romantisk komedie -det var det ikke. Dette er en veldig emosjonell film med gode karakterer og en god historie. Anbefales!

onsdag 24. juni 2009

Verandatanker

Så sitter man på verandaen kokken 23.00 og er alldeles ikke trett. Det er behagelig temperatur og jeg har kald cider i glasset. Slike kvelder er gull!

Tidligere i kveld har jeg stått i apotek-kø og deretter en annen laaang kø (Cubus hadde halv pris på alt -jeg kjøpte badetøy til storesøster og favorittundertøy til meg). Var det verdt det -nuvel, muligens ikke, men jeg sto nå der. Og inn i denne eviglange køen snek det seg to damer på rundt 60 år, selv om de fikk pent beskjed om at køen begynte MYE lengre bak. Og det ironiske var at de sto og klaget på rotet i butikken, og sa "slik var det ikke før" og ga skylden til "våre nye landsmenn" (et begrep jeg for øvrig er utrolig irritert over). Burde ha sagt noe men gjorde det ikke. Men det jeg merker meg, gang på gang, er at det er en del litt oppi åra som FULLSTENDIG mangler køkultur. Vi opplevde også et tilfelle i går.

Hva er det de har det så travelt med -når flyet har landet for eksempel -dersom man er førstemann ut får man jo ikke bagasjen sin tidligere? Når man velger å stille seg i en superlang kø har man jo faktisk også muligheten til å la være. Tenker jeg, her jeg sitter på verandaen og koser meg med et glass Cider.

tirsdag 23. juni 2009

St. Hansaften 2009

I fjor tilbrakte vi St Hans-aften under Spanias sol, året før regnet det. Men i år har det vært en minneverdig kveld. Solen skinner og hagen blomstrer.

Hurdalsrosene er i full blomst. Kirsebærtreet dufter helt fantastisk.


Til og med søskenkjærligheten blomstrer!

Vi var en tur på et lokalt bygdetun og feiret dagen litt, der var det både tryllekunstner, grillmat, dans og bål. Men det sterkeste minnet blir nok fra vårt eget bål som ble tent på nede i hagen (vi hadde selvfølgelig fått tillatelse fra politiet.) Ønsker alle en fin St.Hans!

Harry


Her er det mest harry inventaret i Kaspers hus tror jeg. I vårt ekstra kjøleskap har vi en fast flaskeåpner hengende. Superpraktisk til øl, men også til julebrus, må sies. Og uansett ikke så logisk å plassere sammen med øl-bokser...

fredag 19. juni 2009

Det er sent. Jeg er trøtt som en dupp.
Hvorfor heter det det forresten?

onsdag 17. juni 2009

Midtsommar

Det nærmer seg St. Hans og her i Norge er det jo ingen stor tradisjon rundt denne dagen. Bål og grilling hører med men vi er ikke i nærheten av å gjøre så stas på denne dagen som svenskene. Den svenske idyllen er det bildet de fleste har når de tenker midtsommar - maistang og hvite lange kjoler. Uti vår hage hadde en fantastisk episode med den svenske midtsommerfesten.

Jeg får ikke til å legge til klippet her, men se på klippet med Svensk sommerfest her.
Jeg ler og ler og ler:)

tirsdag 16. juni 2009

Nam!

(lånte bildet fra NRK)
Etter jobb har vi så langt rukket å:
  • hente jentene her og der og handle litt.
  • hente mannens foreldre + to tanter på flyplassen.
  • hatt besøk av en venninne av storesøster.
  • kjørt storesøster til en bursdag der hele klassen ble stående å vente på hovedpersonen hvis foreldre mente bursdagen begynte en halv time senere enn det sto på innbydelsen....
  • lage middag til hele den utvidede familien.
  • Kost oss lenge ved bordet med alle sammen. Og drukket et par glass rødvin.
Tilbake til den fantastiske kaka. Jeg begynte å tenke på at jeg skulle lage noe med rabarbra når familien kom hjem fra Spania. Vi har jo faktisk noen av disse i hagen. Så kom jeg til å tenke på at Weronica på bloggen En Mammas dag skrev om en rabarbrakake forleden. Og denne kaka bakte jeg i dag - den var helt fantastisk. Rett og slett. Superenkel og helt utrolig god! Og den falt i smak hos alle. Har du rabarbra i hagen så sett i gang!

Altså: Rabarbrakake!

mandag 15. juni 2009

Snart...

(Bildet ble tatt under fjorårets ferie)
...skal jeg ta av meg skoa og hvile bena i varm, varm sand. Sove litt lengre om morgenen. Slenge på noe lettvint og drikke en kopp kaffe og bare nyte livet og vente på at familien er klar for å tusle ned på stranda igjen. Det er ikke så lenge igjen nå. Bare litt mer enn to uker. Vi har allerede lagt fram passene og euroene som ble til overs etter fjorårets ferie. Vi har begynt å snakke om at vi kanskje burde finne fram og legge til side noe tøy. For snart....

søndag 14. juni 2009

Neverending (birthday-) story...


3 uker siden: Storesøster og lillesøster i hver sin bursdag.
2 uker siden: Stroresøster og lillesøster i hver sin bursdag. (I tillegg hadde mor i huset bursdag og da fikk jeg en bursdagshilsen som gjorde meg veldig glad)
Forrige uke: Midt i alle sommerfester og avslutninger var begge jentene i hver sin bursdag...

Og i morgen og på onsdag er det på'n igjen. Det er veldig koselig for jentene at de blir bedt rundt i bursdager, men hva i alle dager skal man med kveldsaktiviteter...? Heldigvis har vi lært oss å være forutseende og derfor hamstre gaver så vi har en del liggende i huset, men i går måtte vi ut for å kjøpe gaver. Det krever forhandlingsevner, og det gjør jammen kjolediskusjonene også.

Men den vanskeligste gaven av dem alle akkurat nå er gaven til pappaen - til fredag er det hans tur til å feire dag, så da er det jammen på'n igjen;)

lørdag 13. juni 2009

Sur katt og litt om alt


Har du noen gang sett en skikkelig sur og dønn fornermet katt? Møt vår kjære Kasper, i dette sekund. Han sitter på trappa med ørene rett opp, helt stille og stirrer på oss med et veldig surt oppsyn. Han har nemlig fått ormekur, etter at vi så noen tynne streker i ro.... Sier ikke mer om det. Men han liker ikke å få en tablett stukket ned i halsen og han liker ikke å bli holdt fast. Men oppdraget ble fullført, men nå er han altså dønn sur. Mens vi er fornøyde.

Etter en lang rekke med travle helger der vi stort sett har reist bort er det deilig å ha en helg hjemme nå. Formen var litt på skrå i dag tidlig, uka som gikk ble nemlig av den travle typen med avslutninger, bursdager og sommerfester. Den siste var på jobben til mor i går kveld. Og det å være ute en fredagskveld er gøy, men det er også den kvelden man gjerne kunne kroet seg i sofaen med et glass rødvin. I stedet ble det en sosial kveld med hvitvin.
Men når man har vært mye borte vises det i huset. Plutselig ser man de skitne vinduene, hagen som trenger en hjelpende hånd, alt som ikke er ferdig ute og inne... Så vi har endelig fått ryddet i et bed vi har arvet og lurer på om vi skal flate ned med jorda, men samtidig er det både peoner og tulipaner der, så en gyllen middelvei må vi finne fram til her. For peoner er nemlig favorittblomstene til mammaen i huset.

Resten av kvelden hadde vi tenkt å tilringe i sofaen for å få sett "Australia", men det er jo så fantastisk vær så kanskje vi ender opp med å stå å rydde bed i stedet.

søndag 7. juni 2009

Kom kuuuua!

Ja visst er mor i huset vokst opp i ei lita fjellbygd, men ikke på gård og heller ikke med nærkontakt med kyr. Allikvel, det kan være jeg oppdaget et ukjent talent hos meg selv i natt. Vi var i et bryllup der festen ble holdt på en gammel gård øverst i en dalside med en fantastisk utsikt. Vi overnattet på en campingplass helt nede ved vannet. Det var en tur på to kilometer i nedoverbakke som måtte gjennomføres i bil eller til fots før vi kunne krype til køys.

Etter masse dansing, synging og latter (og en god dose hvitvin) fant vårt vennepar og vi ut at det kunne være greit å gå ned. Dette var klokken 4 på natta og da er det jo blitt lyst ute igjen. Bunadene ble aldri tatt av til fordel for lettere antrekk, og det var egentlig litt bra for det var en smule kaldt. Det var det perfekte nasjonalromantiske bildet -grønt gress, vann, en lys himmel, kuer og oss to i bunad.
Det var da jeg bestemte meg for at vi trengte litt kulokk, sik at vi fikk litt ekstra nasjonalromantisk stemning. Kom kuua-kommerakommerakommera....eller noe slikt. Og i det samme ser vi en gjeng med trøtte kyr reise seg for å komme på linje mot oss...Heldigvis var det noen gjerder i mellom oss, men det virket! Vennene våre ble både forbauset og imponerte, men det ble jeg selv også, må jeg innrømme.

torsdag 4. juni 2009

Sosiale nettsteder

Den siste uka har jeg lidd av bloggtørke, vært litt uinspirert og ganske trøtt. Så derfor har det skjedd lite her inne. Men hvem blogger jeg for og hvorfor? Jeg blogger ut til verden fordi jeg vet at jeg har noen få lesere (ser jeg ut fra besøksteleren), og fordi det er fin måte å dele tanker på og i tillegg bruker jeg bloggen som en minnebok. Men på bloggen har jeg valgt å være anonym - til en viss grad. For de som er veldig nysgjerrige - slik jeg kan være det, tror jeg at det kunne vært nokså enkelt å finne ut noe mer om meg uten at jeg egentig tror det er av spesiell interesse for noen.

Men jeg har derimot vært inne på Facebook en del i det siste. Her har jeg skravlet med venner og kommentert her og der, og vært ganske så aktiv. På Facebook er jeg meg selv - og fjåser en del, rett og slett. Og det er kjappere å kommunisere der. For Facebook er en morsom tjeneste der man virkelig kan være sosial. På bloggen kan man skrive langt mer, som nå, men er avhengig av kommentarene for å føle at man er "sammen" med noen. På Facebook har jeg mest venner, men det er også folk fra jobbmiljøet som jeg kjenner veldig bra og noen ganske lite - men allikevel er jeg stort sett bare privat der.

Og så har jeg en Twitter-konto som jeg har oppdatert en fire-fem ganger. Jeg er altså ingen aktiv twitrer, men er for nysgjerrig til ikke å være der. Men den tjenesten har jeg ennå ikke fått den helt store entusiasmen ovenfor. Og der er det ikke så lett å være så sosial heller, men det kan jo være at jeg oppdager at jeg tar feil. Men nå om dagen vinner Facebook oppmerksomheten min -der kan jeg jo til og med oppdatere fra mobilen - det var etter at jeg oppdaget det at den tjenesten fikk en ny vår.

Men det tar jo tid å være på disse nettstedene -noe som fører til for sene kvelder. Kanskje den rette tjenesten for meg hadde vært Quitter? I programmet "Torsdag kveld fra Nydalen" tøyset de med dette i dag - en ny sosial tjeneste som det bare gikk an å melde seg ut fra - Quitter. Men nei, jeg synes enn så lenge at disse stedene er vel så bra underholdning som mye annet så jeg henger nok rundt her en stund til!

onsdag 3. juni 2009

Norsk talent?


"Jeg kan ikke tegne elefanter" sa storesøster da det var en del av leksa. Også tegnet hun denne på ett minutt, verdens søteste elefant. Jeg er riktignok mammaen her, men jeg blir veldig stolt og imponert noen ganger. Hun er desidert den finkeste til å tegne her i huset.