Au!

(Denne gjengen kan sikkert lære meg et triks eller to om å gå på isen...)

Uff, jeg ramla på holka i dag. Midt i byen, mens jeg gikk der helt alene. Da har man jo ingen å le det bort med heller. Det er lenge siden sist. Litt fortumlet befant jeg meg plutselig liggende rett ut. Når jeg reiste meg gjorde det kjempevondt i kneet og låret. Noen snille mennesker kom til og spurte om det gikk bra, det gjorde godt med litt omtanke. Jeg smilte så godt jeg kunne og sa ja da, også halta jeg bort så fort jeg kunne. Men inni meg kjente jeg hvordan det må være liten å slå seg. Det gjør vondt, det er litt flaut også også blir man litt sjokkert over å miste kontrollen. Også får man veldig lyst på litt trøst. Jeg kom meg på toget og tok strakaste veien hjem til mann og barn. Fortsatt verker det litt på siden av kneet, men det går fint altså.

Pass på, godtfolk, plutselig ligger dere der, dere også!