Upperdog

Vi klarte for en gangs skyld å komme oss en tur på kino igjen i kveld. Det går så alt for lenge mellom hver gang, og film er som kjent best på kino. Fordelen (og noen ganger ulempen) med å komme seg så sjelden på kino er at man blir utrolig kresen når anledningen bryr seg og skuffelsen blir desto større dersom filmen ikke innfrir. Men Upperdog innfridde og enda mer til, dette er nok en av de aller beste norske filmene jeg har sett de siste årene. Her møter vi fire mennesker hvis liv flettes inn i hverandre, kjærlighet, tap og vennskap - alle er klassiske ingredienser men her fortalt på en helt annen måte enn jeg har sett tidligere. Søskenparet Aksel og Yanne er adoptert fra Vietnam, men ble skilt når de kom til Norge. Tilfeldighetene vil det til at de skal møtes igjen. Maria er Yannes polske venninne som jobber i Norge for å skaffe penger for at sønnen som bor hos besteforeldrene i Polen skal ha det fint, og Per er soldaten som har kommet hjem med sterke opplevelser på minnet. Filmen er gripende, men også med noen herlig skarpe og humoristiske øyeblikk. Alle de fire hovedrolleinnhaverne er ukjente, og man blir sittende og lure på om de er troverdige. Og det er de, i høy grad. Fantastisk film!