...våknet jeg til at sola skinte inn gjennom vinduet. Lyset var fantastisk. Jeg lå der i sengen og tenkte at jeg ville gå ned og barbent ut på verandaen og kjenne på finværet. Jeg lengtet etter en varm morgen med mulighet for å ta kaffekoppen ute i sola før jeg dro på jobb. Det har vært slike morgener før. Flere ganger. Men ikke i år.
Når jeg sto opp la jeg merke til at naboens tak var hvitt av rim. Blomstene mine på trappa var blitt brune i løpet av natten. Det var fortsatt veldig kaldt ute.
Jeg lengter enda etter den kaffekoppen i morgensola.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Jeg, tøffingen har drukket kaffe i morgensola lenge allerede. Det går an. Du må bare ha noen sko på føttene! I dette landet nytter det ikke å vente på det optimale!
Legg inn en kommentar