|
Året var 1985 og jeg var 11 år. Jenterommet var tapetsert av A-ha plakater og jeg leste ALT jeg kom over om de tre stjernene. Faren min mente jeg kom til å skifte favoritter over natta, noe som kanskje gjorde sitt til at jeg digget denne gruppa litt lengre enn mange rundt meg. Helt til jeg var femten var jeg ihuga A-ha fan. Men så dabbet det litt av, det føltes som om A-ha ble borte i noen år. Men i 2002 var vi på konserten på Ullevål, og det var helt fantastisk. Og i går var jeg på Ullevål igjen, og det var kanskje en enda større opplevelse.
Alt stemte, det var de gode gamle sangene, et fantastisk sceneshow og god stemning på stadion. A-ha sto der framme og det var bare å nyte hele opplevelsen. Jeg hadde gjerne hørt "Swing of things" og "Celice" også, men samtidig var det så bra, det vi fikk. Skulle så gjerne sendt en hilsen til meg selv som 11 åring og si -jo da, du får høre de live, en dag. To ganger, faktisk. Og fått fortalt faren min (som dessverre ikke får oppleve det) at jeg sto der i går og sang med og "digga dem" like mye, selv 25 år etter. Nå blir det visst ikke flere gjensyn med gruppa som alltid har vært der, men sangene kan vi alltid høre igjen og igjen. For A-ha har virkelig klart kunsten å lage sanger som holder seg. Åh, for en bra kveld det ble!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar