Egentlig skulle jeg stått og svettet bak grytene denne Halloweenlørdagen, mens jeg småryddet og småvasket og gledet meg til kvelden samling av venninner fra studietiden. Men slik ble det altså ikke. I stedet er det sjukestue her hjemme hos oss. Lillesøster er en liten feberbylt og i disse sykdomstider kan det være greit å utsette møtet. Desverre skal pappaen også bort i kveld, ellers kunne vi jo sørget for å møtes ute et sted.Så jeg skal holde fortet sammen med jentene mine og dele ut godteri til de som banker på hos oss. Storesøster var nokså bekymret over at hun ikke hadde noen å gå Halloween-runde med - for hun har nytt kostyme og da er det noen forventninger som skal innfris. Hell i uhell - på grunn av sykdom ble arrangementet en venninne skulle på avlyst - og så har de to en avtale. Det blir hyggelig for henne.
Senere på kvelden har jeg planlagt at vi skal se Harry Potter og mysteriekammeret - en perfekt film en Halloweenaften - man kan pynte så mye man vil, men bedre stemning enn det man fikk til på Halloweenfesten på Hogwarts er det vel ikke mulig å få til?
Update: Harry Potter ble altså for skummelt! Vi skal forsøke å se den ferdig på dagtid i stedet!
Her er fortellingen fortalt både i for- og nåtid når Grace på 98 år ser tilbake på sin tid som ung tjenestejente på Riverton. Vi følger hennes, tjenerskapet og herskapets historie gjennom første verdenskrig og videre inn i 1920-tallet, gjennom opp- og nedturer, kjærlighet og død. Krigen spiller selvfølgelig inn i historien som lag for lag blir avdekket for leserne, og man aner at noe vondt skal skje. Forfatteren tar noen uventede hopp som både overrasker og styrker denne fortellingen, for lenge før man egentlig venter det kommer svarene. Og det er gjort svært elegant. Og forsiden på boken er også veldig, veldig fin. 
En helt annen type fortelling enn de to foregående, Kinsella er chick-lit forfatteren som står bak Shopoholic-bøkene, som til tider har en svært irriterende hovedperson. Men jeg synes hun er blitt en bedre chick-lit forfatter etter hvert. Temaene blir faktisk mer og mer usannsynlige, men samtidig gjør det karakterene hennes mer troverdige - så ulogisk som det enn kan virke. I Remember me ga hun hovedpersonen hukommelsestap - og denne boken var ganske morsom syntes jeg. I Twenties girl har hun vekket til live et spøkelse - i form av hovedpersonens grandtante Sadie. Sadie var en ung kvinne som elsket å pynte seg og danse i 1920-årene, og det er denne versjonen som dukker opp som gjenferd. Før hun blir begravet vil hun at hennes grand-niese Lara skal finne igjen halskjedet hun var så glad i, slik at hun kan ha dette på seg i graven. Dette fører til at Lara befinner seg i en rekke situasjoner hun ellers ikke ville havnet i, blant annet er hun på date i et autentisk antrekk fra 1920-åra. Det blir ganske komisk underveis, hvis du har sett filmen "Just like heaven" minner den litt om denne. Det skulle vel egentlig ikke forundre meg om denne boka også blir til film etterhvert. 
