1920-årene

Ganske tilfeldig, men i løpet av den siste uka har jeg lest to bøker og i tillegg sett en film der 1. verdenskrig og 1920-tallet var sentral i alle fortellingene. Helt ulike fortellinger, men absolutt se- og leseverdige.

En langvarig forlovelse (film)

Audrey Tatou er kanskje den nydeligste skuespilleren jeg vet om, og jeg kan ikke komme på en film der hun gjør en dårlig rolle. I En langvarig forlovelse spiller hun Mathilde som sender sin forlovede i krigen. Når budskapet om hans død kommer nekter hun å godta det, og setter i gang sin egen etterforskning. Her er det mange grusomme krigsbilder, men også fantastisk vakre bilder av franske kornåkre og landsbyidyll. En fin og vakker film med en dose humor, men også brutal og trist.

Tilbake til Riverton/ Kate Norton

Her er fortellingen fortalt både i for- og nåtid når Grace på 98 år ser tilbake på sin tid som ung tjenestejente på Riverton. Vi følger hennes, tjenerskapet og herskapets historie gjennom første verdenskrig og videre inn i 1920-tallet, gjennom opp- og nedturer, kjærlighet og død. Krigen spiller selvfølgelig inn i historien som lag for lag blir avdekket for leserne, og man aner at noe vondt skal skje. Forfatteren tar noen uventede hopp som både overrasker og styrker denne fortellingen, for lenge før man egentlig venter det kommer svarene. Og det er gjort svært elegant. Og forsiden på boken er også veldig, veldig fin.

Twenties girl/ Sophie Kinsella

En helt annen type fortelling enn de to foregående, Kinsella er chick-lit forfatteren som står bak Shopoholic-bøkene, som til tider har en svært irriterende hovedperson. Men jeg synes hun er blitt en bedre chick-lit forfatter etter hvert. Temaene blir faktisk mer og mer usannsynlige, men samtidig gjør det karakterene hennes mer troverdige - så ulogisk som det enn kan virke. I Remember me ga hun hovedpersonen hukommelsestap - og denne boken var ganske morsom syntes jeg. I Twenties girl har hun vekket til live et spøkelse - i form av hovedpersonens grandtante Sadie. Sadie var en ung kvinne som elsket å pynte seg og danse i 1920-årene, og det er denne versjonen som dukker opp som gjenferd. Før hun blir begravet vil hun at hennes grand-niese Lara skal finne igjen halskjedet hun var så glad i, slik at hun kan ha dette på seg i graven. Dette fører til at Lara befinner seg i en rekke situasjoner hun ellers ikke ville havnet i, blant annet er hun på date i et autentisk antrekk fra 1920-åra. Det blir ganske komisk underveis, hvis du har sett filmen "Just like heaven" minner den litt om denne. Det skulle vel egentlig ikke forundre meg om denne boka også blir til film etterhvert.