Uredd

Jeg skulle gått bort for å være en venn

I stedet så snur jeg meg bort igjen
Kroppen er skjelven og hjertet det slår
Når jeg er feig og ser bort og går
Burde vært en venn – men svikter igjen

Vi har hørt disse linjene noen ganger. Lillesøster skal synge på SFO neste gang det er bursdagsfeiring. Sammen med ei fra klassen. Hun skal synge sangen som Torstein sang på Junior MGP.  Hun skal synge foran alle de andre barna. Hun er ganske glad i oppmerksomhet, lillesøstra. I kveld har hun øvd, og øvd, og øvd.

Det hadde vært gøy å få være med og se hvordan det går. Antagelig går det helt fint. Hun kan sangen og det er ikke i slike situasjoner hun blir sjenert. Og det er jo ganske flott med egen dag på SFO hvor de ulike trinnene får underholde hverandre etter tur, og sånn sett stiller likt. De blir jo så vant til å stå foran andre at man kan bli rent misunnelig. Det er en fin trening å ha med seg videre. Vi er glade for at hun tør! 

(For det er slett ikke sikkert at vi hadde tort det selv i vår egen barndom!)