torsdag 19. juni 2008

Pan(ikk)

En ting er å lese om borgerkrigen og fascismen i Spania -en annen ting er å få ondskapen visualisert på film. Nå sitter vi og ser på Pans labyrint og jeg må blogge litt fordi det er så skummelt. Filmen veksler mellom menneskers grusomhet under Franco-tiden og en eventyrverden der vår unge heltinne Ofelia er arving til tronen, skikkelig mørk film. Det verste er at filmen oppleves nesten mer skummel når vi følger menneskenes ondskap enn når Ofelia er i eventyrverdenen. Nei, forresten. Det er stort sett skummelt uansett.

Mørk og nervepirrende-det er en grunn til at jeg ikke har orket å se filmen på mørkeste vinteren. Men de to som ser på den sammen med meg er helt oppslukt. Ingen barnefilm akkurat. Men det er et eventyr - altså kan jeg forvente en noenlunde god slutt? Og med underittelen "uskyldens makt er sterkere enn all ondskap" må det gå bra til slutt. Håper jeg.

tirsdag 17. juni 2008

Vinter i Madrid

Da det var på det varmeste for et par uker siden tilbrakte jeg en hel dag i solen med boken "Vinter i Madrid" av C.J. Sansom. Boken beskriver et krigsherjet og nedbrutt Madrid, og i denne byen er det vi møter vår helt engelskmannen Harry Brett, som er kommet tilbake for å spionere på en gammel skolekamerat. Han har tidligere mistet en kamerat under den spanske borgerkrigen, og møter igjen flere kjente under sitt opphold.

Boka er både spennende og underholdende, men er også opprørende og gripende, og jeg synes det er en velskrevet roman som jeg likte veldig godt. At jeg er veldig glad i Madrid og at dette preger min lesing av boken skal jeg ikke underslå, for det er noe spesielt å se for seg hvor de er mens man leser.

Borgerkrigen og diktaturet i Spania er også rammen i "Klokkene ringer for deg" av Ernest Hemingway og "Vindens skygge" av Carlos Ruiz Zafón, to bøker som er blant mine favoritter.

Lest!


"Ladies" av Mara Lee har fått mye god omtale og plasseres i genren Chick-lit, og det tenkte jeg var et godt utgangspunkt for å lese den. Og boka er fengende, kvinnene vi blir kjent med er alle vakre men med hver sin noe dramatiske bakgrunnshistorie, og disse kvinnene har til felles at de er preget av deres møte med fotografen Siri/Iris C - og ikke bare på en positiv måte. Vi blir godt kjent med en rekke personer i denne boka, fortellingen hopper lett og ledig mellom fortid og nåtid, og i stor grad synes jeg forfatteren gjør et imponerende stykke arbeid. Historien er intens og man blir sugd med i handlingen. Men jeg ble allikevel ikke helt overbegeistret. Jeg klarer ikke å tro på et så gjennomført kynisk persongalleri som vi får presentert i denne boka, jeg håper da virkelig ikke at det finnes så mange iskalde og infame jenter. Og jeg tror heller ikke at romanen hadde tapt seg dersom historien var noe strammere. For meg var det noen poenger som glapp rett og slett.

Helene Uri skrev omtalen om Ladies i Bokklubben nye bøker. Og henne har jeg faktisk tenkt på hele tiden mens jeg leste boka, for Ladies minner i stor grad om Helene Uris bok Honningtunger som rett og slett er mye bedre. Så for alle som vil lese om utrivelige jenter i sommer ville jeg nok heller ha valgt sistnevnte bok.

fredag 13. juni 2008

Tortilla


Jeg snakker ikke om en meksikansk potetlefse. Ikke i det hele tatt. Jeg snakker om en av mine absolutte favoritter i Spania. Jeg overraskes stadig av nordmenn som har vært i Spania og ikke aner hva jeg snakker om. Men dette er virkelig noe å smake på. Man blir fort hekta. Og så er det mat som barn ofte liker også, og det er jo en fordel.

Tortilla de Patatas er en fantastisk potetomelett, som kan kjøpes de fleste barer og kafeer i Spania. Dette er den helt perfekte tapasen - ingen over og ingen ved siden. Å sitte på en koselig uteservering med en kopp cafe con leche og en racion (litt mer enn en tapasbit) tortilla (uttales tortija) gjør meg lykkelig. Og snart gjør jeg det. Om 9 dager reiser vi på ferie til paradiset vårt, og denne gangen skal vi være der i 3 uker. O' lykke! Da blir det mange muligheter til å spise tortilla igjen.

torsdag 12. juni 2008

Back to the 80's!


Oh my - på shoppingtur med kusina mi og hennes venninne på 16 år fikk jeg øya opp for hvor mye som er der ute i butikkene som er som plukket rett ut fra ca 1988 og "Tilbake til fremtiden". Masse neonfarger og modeller som er lett gjenkjennelig (har jo hatt tilsvarende i skapet før).

Men så kjente jeg at det ble litt mye. Det er nemlig ikke så helt enkelt å plutselig godta at det man har latterliggjort så lenge plutselig finnes der ute igjen. STENVASKET JEANS! Hjeeeelp. Det er virkelig ikke fint. Kommer til og med til å ha problemer med å sette dem på jentene våre. Så nostalgisk klarer jeg bare ikke å være. Eller trendy. Whattever!

Var det forresten ikke en annen jeans som gikk under typen snøvasket også?

søndag 8. juni 2008

Sommerhit

Hva blir årets sommerhit? Kan liksom ikke komme på noen sang jeg har fått på hjernen. Og det er jo en av forutsetningene for at den skal kalles sommerhit. Det beste er jo om man liker årets sommerhit. Fjorårets sommerhit må jo sies å være den utrolig plagsomme "umbrella, umbrella, øh-øh-øh-umbrella" med Rihanna. Men jammen passet den godt i forhold til fjorårets sommervær.

For to år siden trallet jeg med på Shakira og Wycliff Jean når de sang "Hips dont lie" (og ble selvfølgelig utrolig lei den), men jeg forbinder også den sommeren med Mary J. Blige's versjon av U2's fantastiske"One".

Vi reiser til Spania om noen uker så kanskje jeg kommer hjem derfra med en helt annen sommerhit på hjernen.

Her er en smakebit av sommerhiten vi kom hjem med fra Spania i 1999 - Chayanne med "Salome". Youtube er et fantastisk sted for å mimre. He he.

Vi har sett....


Sex And The City. På kino. Klokka 11 på fredagskveld.

Jeg gledet meg til å se filmen men følte meg plutselig veldig voksen da vi kom på kino og det stort sett var 18 åringer som kom ut fra forrige forestilling, oppstaset som om de hadde vært på århundrets happening, med korte skjørt som knapt gjorde jobben sin. He he, der hørtes jeg jammen ut som en skikkelig prippen...bibliotekar;-)
(Og et bibliotek får en viktig rolle i filmen).

Men filmen i seg selv var artig, med de typiske klisjéene man forventer i en romanisk komedie. Mange anmeldere kommenterte at det var en orgie i kjente merker - man skjønner hva de mener når man ser filmen. Kanskje enda mer eksplisitt enn man tror i forkant...

Og severdig: JA! Jeg koste meg skikkelig. Det er et deilig gjensyn med en serie jeg koste meg masse med.

Og det er jo litt artig å se alle attenåringene som sitter der og ser denne filmen med 4 damer på 40- 50 år...Og jeg følte meg allikevel litt ung på 34 års dagen min.

mandag 2. juni 2008

Bulderogbrak

I Kaspers hus er det stadig bulder og brak. Og her om dagen klarte ikke mamma og pappa i huset å la være å le, selv om yngstejenta begynte å blø neseblod av påfunnet sitt. Følgende skjedde: Alle i familien står i kjøkkenet. Vi står og prater om noe, og med ett får vi øye på henne, snart fire år, som forsøker å klatre horisontalt. Hvordan kan hun ha tenkt...hmmm, denne åpningen mellom skapet og veggen ser like lang ut som meg. Hvis jeg setter begge armene i skapet og flytter begge bena opp på veggen står jeg sidelengs?
Jeg skal ikke tillegge datteren min en slik kløkt, men når vi ser på henne står hun med to armer på skapet og det ene benet mot veggen:Mor og far i kor: "DU MÅ IKKE....". DUNK!
Hele jenta detter rett ned i det den siste foten løftes opp, nesen er det første som treffer gulvet, derav neseblodet. Og dermed - HYYYYL! Etter litt trøst (og dårlig skjult latter blant oss voksne), kommer stjernekommentaren:
"Men det gikk bra når jeg løfta den ene foten".