I morgen: Desember

Jenter som har ventet

i ukesvis. 

"Skal vi åpne kalenderen i dag?"

Endelig er det i morgen, 

å stå opp blir en fest. 

Det var slik i fjor. 

Har sett fram til dette i år. 

Og mens alle mammaer sitter hjemme 

og pakker små gaver 

til sine håpefulle 

sitter jeg og tar det helt med ro, 

for her har vi en Farmor 

som ikke har gjort det den siste tiden.

Og mammaen er like glad som jentene sine

for det!

Snudd på hodet...

Tilstanden hjemme:

Jeg sitter i sofaen, koser meg, leser nyeste KK, drikker litt rødvin (på en torsdag), hører på en jule-cd som det er tipset om på flere blogger. Denne kommer jeg nok til å spille litt den nærmeste måneden, en skikkelig deilig juleplate.
 

 

Og så SÅ nydelig cover, 

I morgen går det første julebordet av to av stabelen for meg. Og for en gangs skyld er antrekket klart dagen før. Alt jeg trenger å gjøre er å glede meg.

Men - så er det noe som skurrer da, i dette idylliske bildet. Rundt meg løper mannen min og stryker skjorte, vurderer dresser og slips. For han skal skifte på jobben for å gå direkte til sitt julebord i morgen, så nå er det han som stresser med antrekk (det er kanskje litt idyll det at han fikser sjøl og...). He he  Som den dårlige kona jeg er hjelper jeg ikke til (men jeg har brukt ca 3 timer på å følge jenter i svømmehallen i dag mens han slapp så det skulle egentlig bare mangle). Han blir sikkert så fin atte.

Lurer på om han blir like ivrig om jeg ber han om å pakke bagen for jentene som skal sove borte også...

3 filmer i en fei

Høsten har vært litt... mye i overkant travel og nå begynner det å roe seg, og da er det så mye jeg har lyst til å gjøre. Som å gå på kino, det er virkelig noe av det beste jeg vet! Mye vil ha mer er det noe som heter, og i løpet av den siste uka har jeg sett:

Trolljegeren: underholdende, dokumentaraktig historie om tre studenter ved høyskolen i Volda som ønsker å avsløre en merkelig mann - og det ender med trolljakt rundt omkring i den norske fjellheimen. Vær forberedt på mye skog og is, men også morsomme referanser og nye forklaringer på etablerte sannheter. Men la meg gi en advarsel: dette er ingen barnefilm.

Hjem til Jul: Dette er en PERLE av en film. Levi Henriksens noveller er såre, nære og rørende. Det er julaften og vi møter ulike mennesker i ulike situasjoner på denne "årets lykkeligste dag", som slett ikke er så idyllisk for alle som man liker å tro

. Bengt Hammer har klart kunststykket med å få stemningen fra boka over på film. Denne sitter i - og er en "må se" film nå i førjulstiden.

Harry Potter og Dødstalismanene: Denne er obligatorisk for Potterfansen, som jeg lett slutter meg til. Jeg likte filmatiseringen av denne siste boken veldig godt og gleder meg til avslutningen i juni. Historien er spennende, med høy skvettefaktor og ganske ekkel til tider. Men heller ikke uten varme når vennskapet mellom Harry og Ron settes på prøve. Dette kunne de fint utbrodert enda mer, for det er i beskrivelsen av tapt vennskap, savnede foreldre og tapet av Sirius Svaart at bøkene er på det beste og det har egentlig ikke kommet godt nok fram i noen av filmene. Men allikevel - jeg koste meg i Potteruniverset nå også jeg!

Det gamle slagordet duger som bare det: Film ER best på kino!

Mørkt

Liker ikke helt at det er langt uti november jeg. Det er mørkt når vi kjører ut om morgenen og mørkt når vi kommer hjem igjen. Og det er noen måneder til det snur. Det blir nok bedre i desember, men enn så lenge velger jeg å se litt mørkt på det! 

Snøen laver ned....

Tilfeldig? Jeg tror det. Men allikevel et litt pussig sammentreff at storesøster leser ferdig boken "Hei, det er meg" av Nina Grøntvedt samtidig som jeg har hørt meg gjennom juleplata til Kurt Nilsen. Han synger "Stjernesludd" som opprinnelig er en sang fra Dum Dum Boys og som er veldig fin, og derfor søker jeg opp denne på Spotify og spiller den høyt i  stua her hjemme. Jeg har fått med meg at Dum Dum Boys nevnes i boka, men ikke i hvilken forbindelse. Men så hører Storesøster dette og det er sangen som det står om i boka. 

Forøvrig den BESTE BOKA HUN HAR LEST og dessuten veldig spennende. Jeg har så vidt kommet i gang med boka for å se hva det er hun liker så godt at hun leser seg gjennom 300 sider. "Hei, det er meg" er en dagboksroman om Oda på 12, venninneforhold, irriterende småsøsken, pinlige voksne og en forelskelse i Arne Svingen. "Oda og Helle er bestevenninner og liker nesten bare de samme tingene. Plutselig er de uvenner, og Oda har mistet sin aller beste venn i hele verden."

Det aner meg at jeg treffer på flere referanser fra Dum Dum Boys men jeg leser boka, da tittelen på boka er den samme som en av bandets sanger.  Forfatteren står også bak boka "Kattekidnapperen" som også har vært en storfavoritt hos jentene her hjemme. Og sangen er veldig fin!

I år strikker du julekulene selv

"Hjemmestrikkede julekuler er blitt en farsott. 

Det er så mange som strikker slike kuler nå"

Det er faktisk den ene forfatteren bak boka "Julekuler" som har sagt det, og jeg slutter meg til han, jeg synes jeg hører om strikkede julekuler overalt om dagen. Det spørs om ikke jeg må komme i gang selv for å bli blant piffen jeg også, når de faktisk er solgt for 800,- stykket av motehuset Comme des Garcons! I kveld dukker de opp i "nasjonalgalleriet" på NRK2 kl. 21.30, jeg tror jammen jeg må ta en titt der i alle fall:)

Til Pappa på farsdagen

Storesøster har i anledning farsdagen skrevet bok til pappaen sin. La meg presentere boken med den treffende tittelen:

"Gratulerer med farsdagen!"

Det var en gang ei lita jente.

Hun var 5 år.

Og hun glemte at det var farsdag.

Og på selve dagen var hun ikke korselig i det hele tatt mot faren, hun sa alt dette her:

"ÅÅÅ Jeg vill ikke ha lever-postei!"

"Finn klær!"

"Flytt deg jeg skal frem"

Og ikke til hvem som helst men til faren sin. 

Da jenta skulle på skolen var pappa'n lei seg. 

Men det brydde ikke Sofie seg om (Sofie er jenta på 5 år) 

"Jeg vill ha på T-skjorte, sjorts og jogge-sko. "

På SFO sa solan: (en voksen)

"I dag er det farsdag og jeg har fått gave"

Da kom jenta på:

- Å nei, det er farsdag og jeg som var så gretten i dag mot pappa!

Hun kjappet seg og lage et kort hvor det sto:

Gratulerer med farsdagen.

Og en sånn: tegning (Mye større)

Som sier:  

Og på kvelden etter middag ga hun han kortet.
OG HAN BLE KJEMPEGLAD!
Takk for meg!

Faren smilte sånn:

(Gjengitt med tillatelse fra forfatteren.)

Kos dere på farsdagen:)

Its snowing on my piano

Det er snø ute. Det er så hvitt, så hvitt.
Veldig pent, men desverre også nokså sørpete.

Før snøen kom I går kveld fikk jentene laget denne - vinterens første snølykt.
Kjempefin i går kveld - idag en bløt klump.

(Bildet er fra bloggen http://mamamekko.blogspot.com/ som jeg tilfeldigvis var innom på søk etter lysslynga)

Dagens skulle ha gjort:

• Dratt til Granit på Grünerløkka og kjøpt meg en slik lysslynge - eller flere. Det er så mørkt ute og jeg vil gjerne ha denne hengende på epletrærne i hagen denne vinteren (de skal visstnok kunne brukes utendørs også). Granit har også en kalender som jeg skal ha, og i tillegg masse annet fint. Dumt det ikke ble noe av i dag, i grunnen...

I stedet har det vært en rolig dag, med ulike gjøremål i vårt eget tempo. I stil med musikken til Bugge Wesseltoft. Jeg er vanligvis ikke fan av denne typen musikk men tittelen var så fin at jeg måtte bare høre litt på den, og denne kan jeg høre på igjen.

I løpet av uka har jeg lært meg at all julemusikken i Norge har samme releasedato. Mandag slippes juleplatene. Det betyr ikke at jeg skal være en av de som stormer inn i nærmeste plateforretning mandag morgen, men jeg synes allikevel det er sånn fin, litt unyttig kunnskap:)

"Aldri i verden..."

"...om jeg skal kjøpe meg crocs". 

Motstanden har  vært stor mot dette  "noenavdestyggesteskoasomfinnes" fottøyet. Men etter å ha tyvlånt storesøsters et par nummer for små crocs i løpet av sommeren, forsvant siste rest av prinsippfasthet og i gangen står nå mitt (svarte og nøytrale) par: 

Og jeg overrasker stadig meg selv. I det siste har jeg begynt å tenke at det hadde vært fint med et par Uggs også. Både til meg og jentene. Såååå lettvint å ha på seg når vi skal på butikken og til naboen.  Og slike ting. Så i går sto jeg der og tok i et par. Og hørte meg selv for noen år siden som bestemt sa at det skal jeg iallefall ALDRI skaffe meg! Og det blir ikke nå heller, for de har faktisk blitt "in" igjen og 2500,- er i overkant mye for et par sko til det bruket jeg tenkte på. Så da får det være...inntil videre.

Ugg i barnevariant, de er jo litt søte da?

Og dette skremmer meg. Vil dette si at jeg om et par år kommer til å ønske meg "OnePiece". Vil jeg synke så dypt?  Jentene elsker sine "sparkebukser" - men jeg skal vel ikke ha en slik?  Tenkte at det ikke går an å se bra ut i de, men Sadie Frost gjør da det på dette bildet? Så fin og avslappa der hun går tur med hunden sin....?

(Klippet frekt og freidig fra Dagbladet)

Nei, jeg skal la det være. For det første  - det er nok bare noen få som kan se såpass bra ut i en slik - jeg tror vi vanlig dødelige småbarnsmødre heller får konsentrere oss om å kle oss litt opp - og heller komme oss ut av joggebuksa innimellom  (selv om den er så deilig! )

Ha en fin søndag med eller uten koseklær:)

Uredd

Jeg skulle gått bort for å være en venn

I stedet så snur jeg meg bort igjen
Kroppen er skjelven og hjertet det slår
Når jeg er feig og ser bort og går
Burde vært en venn – men svikter igjen

Vi har hørt disse linjene noen ganger. Lillesøster skal synge på SFO neste gang det er bursdagsfeiring. Sammen med ei fra klassen. Hun skal synge sangen som Torstein sang på Junior MGP.  Hun skal synge foran alle de andre barna. Hun er ganske glad i oppmerksomhet, lillesøstra. I kveld har hun øvd, og øvd, og øvd.

Det hadde vært gøy å få være med og se hvordan det går. Antagelig går det helt fint. Hun kan sangen og det er ikke i slike situasjoner hun blir sjenert. Og det er jo ganske flott med egen dag på SFO hvor de ulike trinnene får underholde hverandre etter tur, og sånn sett stiller likt. De blir jo så vant til å stå foran andre at man kan bli rent misunnelig. Det er en fin trening å ha med seg videre. Vi er glade for at hun tør! 

(For det er slett ikke sikkert at vi hadde tort det selv i vår egen barndom!)