Slumdog Millionaire

Mens vi var i London uten barn og forpliktelser, gikk vi en tur på kino. Kino i utlandet er alltid litt annerledes, i London var det SVÆRE popcorn- og brusbeger. Her kunne man betale ekstra for å sitte i veldig komfortable stressless-stoler. Vi gjorde ikke det. Men vi så årets film!

Jeg pleier sjelden å få med meg en Oscar-kandidat før selve utdelingen. Nå fikk vi sett Slumdog millionaire. Filmen har fått ikke mindre enn ti nominasjoner.

"The feelgood-movie of the Century" sto det på reklameplakatene rundt omkring.

Glem alt om feel-good - her er det hjerteskjærende scener og en virkelighet langt forbi vår villeste fantasi. Dette er satt i kontrast med noe så gjenkjennelig som "Vil du bli millionær", med kjent studio, musikk - det er samme konseptet over alt tydeligvis. Og her er det vi møter vår helt Jamal, som mot alle odds har klart å overleve en oppvekst i slummen i Mumbay.

Jamal med bakgrunn fra slummen er ett spørsmål fra å vinne topp-premien, og blir derfor arrestert, mistenkt for å ha jukset.

I løpet av filmen får vi forklaringen på hvordan han visste alle svarene, samtidig som vi får vite Jamals historie. Filmen hopper stadig fram og tilbake i tid, og det er mesterlig utført. Vi så jo filmen på engelsk og noen ganger fikk jeg problemer - det var engelsk med indisk aksent men det gjør jo også sitt til å forsterke historien.

Feel-good ble den nok kalt fordi det er scener med vennskap, varme, humor og glad musikk, og det er mye godt i filmen. Men det er også mye trist, og kanskje er det tristeste det faktum at det finnes barn som vokser opp og kanskje opplever noe av det samme som Jamal der ute i verden.

Den er sterk, den er grusom, den er vakker, den er morsom og den er så trist at jeg fortsatt får klump i magen når jeg tenker på den. Det var en fantastisk film -rett og slett. Se den!

Jeg hadde gitt den terningkast 6 hvis jeg fikk lov til det, og det får jeg jo for det er min blogg!!!