Feriemodus + bok

Vi har vinterferie hjemme og det er virkelig godt å bare surre rundt hjemme på dagtid og få gjort unna ting som vi ellers ser langt etter. Blant annet fikk vi ryddet i masse papirer på kontoret i går - her har vi flyttet på regningene hit og dit under oppussingen og det var mye papir som ble kastet. Men nå har vi fått en viss kontroll - det er lite vits i å ta vare på ting når man ikke aner hvor de er (he he, bibliotekaren i meg som snakker)!

Og vi har gått på skøyter - og det var en deilig tur midt på formiddagen. Det snødde lett, men med nybakte pizzaruller og varm kakao holdt vi ut i noen timer på isen. Parken vi gikk på skøyter i var folketom, så det var fritt fram for storesøster, venninne og lillesøster til å suse rundt akkurat så mye som de lystet. Det er godt med ferie.

Og nå i kveld har jeg lest ut Tett inntil dagene av Mustafa Can. Dette er en nokså lettlest bok, men med et innhold som gir innsikt i en virkelighet som er så nær oss alle, men allikevel så fremmed for flere enn meg, vil jeg tro.
Mustafa Can utvandret sammen med sin familie fra et fattig bondesamfunn i Tyrkia til Sverige som 6 åring. Ved morens dødsleie ønsker han å bli bedre kjent med kvinnen som har oppdratt han. I boka beskrives hennes forvirring over å komme til et helt fremmed land og nye omgivelser, hvordan foreldrene ønsker å gi barna muligheter de selv ikke hadde, og hvordan foreldrene ønsker at de en gang skal vende tilbake til samfunnet de kom fra. Jeg tror ikke jeg har lest en bok noen gang som så godt beskriver forvirringen over alt det nye og foreldrenes ønske om å ikke forandre seg for mye, for de skal jo hjem en dag.

Foreldrene har en tøff historie med seg i bagasjen, det er sult, fattigdom og småbarnsdød, og kontrasten til det nye livet er stor. Mustafa og hans søsken vokser opp med ønsket om å være "normale", slik alle barn gjør, blant annet med det resultatet av at han skammer seg over morens annerledeshet -mens de andre mødrene møter opp i fine kjoler på sommeravslutningen, tropper hans mor opp i sjal og fotsid drakt. Man trenger slike døråpnere av og til, for det er virkelig denne boka. Jeg synes Can hele tiden balanserer veldig fint mellom å bli for pompøs og nær til å få fram det som kanskje er det viktigste her -hans mors kjærlighet og hennes offer for at barna skulle få et godt liv. Og den er godt skrevet. Boka er gripende, jeg anbefaler den absolutt videre.